Tilbake til startsiden

Oslo sjøflyplass. Fornebu og Sjøflyhavna Kro

 

Se også detaljkart

Adressen er Marin Linges vei 55 og 57. (Gårdsnr. 41, Bruksnr. 166)

Oslo sjøflyplass Fornebu, lokalt kjent som Sjøflyhavna, ligger ved Rolfsbukta. Dette var den første delen av Oslo lufthavn Fornebu som ble tatt i bruk. Det skjedde i 1939, og navnet var da Fornebu flyvehavn. Landflyplassen ble tatt i bruk først halvannen måned senere.

Mandag 16. april 1939 kl. 0830 lettet Det Norske Luftfartsselskaps (DNLs) flaggskip Hauk, et
Ju-52 sjøfly, som den første internasjonale avgang. Flyet skulle til København med mellomlanding i Göteborg, og returnerte samme ettermiddag. Reisetiden hver vei var 2 timer og 50 minutter.
Før sjøflyhavna ved Rolfsbukta ble tatt i bruk, var det sjøflyhavna ved Gressholmen som var Oslo Lufthavn. Nå var denne epoken, som hadde vart siden 1927, slutt. Se bilder under Oslo lufthavn Fornebu.

Sjøflyhavna hadde størst betydning de første årene etter at andre verdenskrig var slutt i 1945. Sjøfly av typen Sandringham sto da for flytrafikken til Nord-Norge før landflyplassene i Bodø og nordover ble tatt i bruk. Denne trafikken har blitt kalt "Den flyvende hurtigruta".

Den lyseblå ekspedisjons- og kontorbygningen fra 1948, er bevart. Den er tegnet av DNLs kontor, og er et meget markant funksjonalistisk bygg.
Funksjonalismen kjennetegnes av enkle geometriske former, flate tak, fasader uten dekor og store vindusåpninger, der vinduene ofte danner bånd i fasaden. Den gamle ekspedisjonsbygningen har alle disse elementene, men den langt utstikkende gesimsen, med en tårnlignende inntrukken andreetasje, gir bygningen et spesielt karakteristisk og luftig utseende. Bygningens utforming gir assosiasjoner til luftfart og marine aktiviteter.

Huset ble ombygget til å bli bare restaurant allerede på 1950-tallet og fikk navnet
Sjøflyhavna Kro.

Høsten 2008 startet en større istandsetting av kroa. Den skulle reetableres som helårs restaurant. Bygningen ble malt i sin opprinnelige og særpregete blå farge, og den utvendige trappen opp til takterrassen ble gjenoppført. I dag er veggene dekorert med minner fra gamle Fornebu. Sofabåsene er i brunt skinn, bordene er slitte og bokhyllene står fulle av bøker. Fra taket henger autentiske lamper fra 1960-tallet. Sjøflyhavna Kro fremstår (2022) som en retroperle, og er en viktig del av Fornebus luftfartshistorie.

Det lille huset øst for ekspedisjons- og kontorbygningen var vakthus for Sjøredningstjenesten. Huset er fra 1938.

I 2022 ble Sjøflyhavna brukt av privateide sjøfly.

Selskapet bak selve krodriften var i 2023 eid av aktører som driver utestedene Oslo mekaniske verksted, Kampen bistro og Klosteret i Oslo. I tillegg eier Gro Worren fra Snarøya 16,7 prosent.
Selve eiendommen var eid av selskapet Sjøflyhavna Eiendom AS. Bak står de to selskapene Macama AS og Canica AS med halvparten hver. Ifølge grunnboka sikret de seg rettigheten til eiendommen for 12,5 millioner kroner i 2009. Det første selskapet eies av Bøhler-familien på Snarøya. Eierne bak Canica AS er Hagen-familien med Stein Erik Hagen og datteren Caroline Marie Hagen Kjos i spissen. 


Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112

Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Skjenkerett og alkoholsalg i Bærum


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Sjøflyhavna

Oslo Sjøflyhavn

SEFRAK-registeret

Budstikka 31. juli 2023



 

 

 

Sjøflyhavna Kro 2018. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning

Oslo sjøflyplass Fornebu. Kilde: Postkort
Oslo sjøflyplass Fornebu 1968. Vi ser Koksaverkstedet øverst til venstre og Terminalbygningen til høyre. Kilde: Bærum bibliotek
Slik så det ut inne på kroa i 2019. Her står også bokhyller med utvalgte bøker.
Foto: Knut Erik Skarning
Det lille blå huset øst for kroa har vært vakthus for Sjøredningstjenesten. I dag er det kontor og lager. Bildet er tatt i 2018. Foto: Knut Erik Skarning